1. Hvor mye arver ektefeller/samboere uten testament?

Arveloven innebærer at gjenlevende ektefelle/samboer får følgende arv når ektefellen/samboeren dør:

• Samboer uten felles barn får ikke noe arv.
• Samboer med felles barn får 4 ganger folketrygdens grunnbeløp.
• Når ektefellen som dør ikke har barn, får gjenlevende ektefelle ½ av arven, men minst 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Resten får foreldrene til den avdøde ektefellen.
• Når ektefellen som dør har barn, får gjenlevende ektefelle ¼ av arven, men minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Resten av arven får avdødes barn. Dette gjelder uavhengig av om det er felles barn eller ikke.

2. Hvordan kan ektefellen/samboeren får mer i arv?

I testament kan man bestemme at samboeren/ektefellen skal arve mer enn det arveloven gir rett på. Hvor mye arv man kan gi til ektefellen/samboeren avhenger av om man er gift eller samboer, om man har barn eller ikke, den økonomiske situasjonen, m.m. Uansett vil man i de fleste tilfellene kunne gi mer arv til ektefellen/samboeren, enn det de får uten testament. 

3. Hvilke eiendeler har ektefeller/samboere rett på uten testament?

Arveloven sikrer ikke at gjenlevende ektefelle/samboer får beholde alle felles eiendeler. For å være sikker på at samboer/ektefelle kan kreve å overta felles eiendeler, må dette som regel bestemmes i testament.

Det er heller ikke sikkert at lengslevende har økonomi til å beholde felles eiendeler. Det å sikre en ektefelle/samboer mer arv i et testament, jfr. pkt. 2. ovenfor, kan også medføre at lengstlevende har større økonomisk mulighet til å bli boende i felles bolig, beholde hytten, e.l. 

4. Bør dere opprette testament?

Vår klare anbefaling er at alle ektefeller og samboere setter seg inn hva et dødsfall vil bety økonomisk for den som sitter igjen, samt om man bør opprette testament for å sikre lengslevende best mulig, ved den enes bortgang. 

Tenk deg at du blir dement, får Alzheimers, får slag, eller av andre årsaker ikke kan ta vare på dine egne interesser.

Hva ønsker du skal skje med boligen din dersom du flytter permanent inn på et sykehjem? Skal den selges? Skal salgssummen deles ut som forskudd på arv? 

Hva vil du skal skje med hytten du ikke lenger kan benytte deg av? Skal den stå ubrukt til du faller fra? Eller skal den som skal arve hytten, få overta når du ikke lenger kan bruke hytten?

Hva med bilen din, som du ikke lenger kan kjøre? Skal den selges på det åpne markedet? Eller skal den selges billig til et barnebarn som trenger den?

Ønsker du kanskje at noen skal få gaver ved spesielle milepæler? F.eks. at hvert barnebarn som blir myndig, skal få et bestemt pengebeløp på vei inn i voksenlivet?

Dette og mye mer kan du bestemme i en fremtidsfullmakt.

Men, dersom man trenger verge, vil man få oppnevnt en verge av Statsforvalteren. Trenger man da egentlig å opprette en fremtidsfullmakt?

Vi tør påstå at svaret er klart JA.

For det første innebærer en fremtidsfullmakt at du selv bestemmer hvem som skal være din verge. Da kan f.eks. din ektefelle, dine barn eller andre du stoler på bli din verge. Uten fremtidsfullmakt risikerer du derimot å få en fremmed person, som ikke kjenner deg, som din verge.

For det andre er det ikke sikkert at en offentlig verge kommer til å ivareta dine interesser slik du ønsker, fordi:

1.       det finnes begrensninger for hva en offentlig oppnevnt verge kan gjøre, og

2.       en offentlig oppnevnt verge vil ofte ikke vite hva du faktisk ønsker.

På grunn av dette kan du risikere at boligen eller hytten du ikke lenger kan benytte deg av, ikke selges, men derimot blir stående ubrukt til du faller fra. Videre kan en offentlig verge i utgangspunktet ikke dele ut forskudd på arv, selv om du ikke trenger pengene dine. Bilen din vil trolig bli solgt på det åpne markedet, selv om du har et barnebarn du ville ha solgt den billig til. Og vergen kan heller ikke dele ut større gaver, uansett hvilke milepæler barnebarnet ditt når.

I tillegg til å bestemme hvordan dine økonomiske interesser skal ivaretas, kan du i fremtidsfullmakten også bestemme hvem som skal ivareta dine personlige interesser og hvordan. Hvem vil du skal bestemme om du skal flytte på institusjon, hvem skal hjelpe deg med legeavtaler, hvilke fritidsaktiviteter ønsker du å være med på, o.l.

Kort oppsummert, trenger du en fremtidsfullmakt dersom du selv ønsker å bestemme:

1. hvem som skal være din verge,
2. hvordan vergen skal styre din økonomi og
3. hvordan vergen skal ivareta dine personlige interesser.